Rart hva naturen byr på hvis man ser etter.Jeg tror dette var første gang jeg møtte på vår mann ute i skogen, jeg drev med mitt, innstillinger på camera, objekt, litt musikk bytting på tlf og det var da jeg syns jeg følte at noen sto og så på meg, så snudde meg og så etter, og der fikk jeg se dette motivet av et tre dekt med snø som lignet et “menneske”.D var det å sette cameraet den veien, knipse bilder og etter dette har jeg fått han på hjernen, føler han holder meg under oppsyn når jeg lusker rundt i skogen etter motiver å knipse, så jeg bestemte meg for å knipse bilder av han så fort jeg så han, dette gjorde jeg, så jeg har da mange bilder i denne “eventyr personen” , navn er SKOGVOKTEREN, og jobben hans er da å forfølge meg.Dette gikk veldig fint for min del, for når jeg var i skogen og luska, viste jo jeg at min nye ven var jo med meg og passet på, så etter dette ble det mange fine bilder og mange timer med redigering og fantasi spill. grunnen for at jeg vil si litt om denne mannen, jo som det alltid skjer, jeg har mine dager, han sine og det er jo ikke alltid like lett å tilpasse seg andre hvis man sjøl vil ha noe gjort for egen vinning og da ikke dele, så jeg ble rett å slett jaget ut av skogen hans en dag, det hadde seg slik at når jeg kom dit jeg pleide å starte turene minelitt tidligere enn vanelig så overrasket nok jeg både han og kona, eller så viste han at jeg kom og han da ville gjøre narr av meg, dette bildet som da blir det siste i denne serien forteller meg, sikkert dere også at skogen er for dem som bor der inne og ikke for oss som alltid vil inn, ødelegge den, forsøple den og tjene penger på matrialer og virke som blir slept ut av skogen til egen vinning og egoisme.Det var da skogvokteren tok saken i egne hender og brukte kona si for å fortelle meg at jeg ikke skulle komme inn i hans hjem å forlange at jeg kunne gjøre som jeg ville og bare etterlate meg rester, søppel og tenke kun på meg selv.hilsen svein sætre

Godt lys fra månen og litt nordlys